Om prosjektet

Gerd Martina Langeland og May Olaug Horverak, de to initiativtakerne for prosjektet SAMM

Bakgrunn

SAMM startet opp som et forsknings- og utviklingsprosjekt ved lærerutdanningen på Universitetet i Agder høsten 2017, i et samarbeid med Lillesand videregående skole. Prosjektet ble første året støttet av Forskningsrådet, og fikk FoU-midler fra lærerutdanningen, og flere studenter var involvert i etableringen av SAMM som et aksjonsforskningsprosjekt. Videre ble tiltaket integrert i Folkehelsesatsingen På rett vei – Helsefremmende Barnehager og Skoler, hvor samarbeidet mellom skolefeltet og UiA fortsatte med videre utviklinger av SAMM-metoden. Arbeidet med utvikling av metoden i en videregående skole-kontekst drives fra Lillesand videregående skole, og arbeidet med å utvikle metoden i grunnskole- og voksenopplæringskontekst drives fra Birkenes kommune. Flere forskere ved UiA, er involvert i forskning på utviklingsarbeidet som gjøres ute i skolene.

Utgangspunkt for tilblivelsen av SAMM:

På grunn av manglende motivasjon og høyt frafall i videregående skole i Norge, utviklet vi et aksjonsforskningsprosjekt kalt «Systematisk arbeid med motivasjon i videregående skole». Essensen i prosjektet er at elevene selv skal finne ut av hva de vil, hvordan de kan oppnå dette, og hva som stopper dem fra å nå sine mål. De skal SELV finne LØSNINGER på mulige hindringer. Lektor Gerd Martina Langeland ved Lillesand videregående skole initierte prosjektet, og hun utviklet en femtrinns-motivasjonsmodell til bruk i klasserommet i samarbeid med May Olaug Horverak, på den tiden forsker ved UiA. Arbeidet er inspirert av verktøy utviklet av den norske motivasjonspsykologen John Petter Fagerhaug. Langeland tilpasset verktøyet til bruk i en klasseromskontekst, og hun jobbet med dette i elevgrupper i samarbeid med Fagerhaug også i forkant av SAMM-prosjektet.

Rolleavklaringer:

For opplæring i metoden for anvendelse i en skolekontekst, ta kontakt med Gerd Martina Langeland eller May Olaug Horverak
forskere som er på teamsiden bistår i forskningsarbeid for å ha et kritisk blikk på hvordan metoden fungerer, og er ikke involvert i opplæring eller implementering i skoler. Noen av disse har bistått med forskning i delprosjekter av SAMM på ulike tidspunkt, andre er interesserte i å bidra i forskning når det blir aktuelt i deres fagfelt, og enkelte veileder masterstudenter knyttet til SAMM.
enkelte masterstudenter bistår i forskningsarbeid med et kritisk blikk, andre bistår i å justere metoden og prøve den ut i nye kontekster.
andre involverte veiledere og lignende bistår i ulike kommuner, eller er drøftningspartnere i utviklingsarbeidet i SAMM.

Teorigrunnlag: Selvbestemmelsesteori

Motivasjonsmetoden vi har anvendt bygger på teori om selvbestemmelse og selvregulert læring. Noe av målet med metoden er å støtte elever til å utvikle metakognitive læringsstrategier som kan hjelpe dem til å oppleve autonomi og kompetanse, to av de basale behovene som må dekkes for at en skal oppleve indre motivasjon, ifølge Deci & Ryans selvbestemmelsesteroi. Metoden involverer også dialog i klassen om mål og hindringer, og hvordan en kan jobbe for å lykkes med å nå individuelle mål. Slik dekker den og det tredje basale behovet presentert i selvbestemmelsesteori, nemlig behovet for tilhørighet. I prosjektet anvender vi metoden med fokus på livet generelt og med fokus på ulike fag.

En femtrinnsmetode for mestring, medvirkning og motivasjon:

Femtrinnsmetoden består av fem spørsmål, og disse reflekterer elevene over delvis muntlig i fellesskap og delvis skriftlig individuelt. De fem spørsmålene er gjengitt under. For detaljert informasjon om metoden, se under materiale.

Hva er viktig for at du skal ha det godt på skolen og i fritida?
Hva er du god på og hva er du fornøyd med i livet ditt?
Er det noe som hindrer deg i å ha det godt og å gjøre det som er viktig for deg?
Hva vil du ha fokus på å gjøre noe med de neste ukene?
Hvordan skal du konkret gjennomføre det?

Helsefremmende teori:

Metoden bygger også på helsefremmende teori (Antonovsky, 2012) som fremhever at en opplevelse av sammenheng er helsefremmende og gjør at en kan håndtere stress. En opplevelse av sammenheng oppnår en om en forstår hendelser og situasjoner som begripelige, håndterbare og meningsfulle, det vil si at en forstår hendelsen, en har tro på at en kan håndtere den, og en ser sitt eget bidrag til å håndtere hendelsen som verdifullt.

Historikk finansiering og ulike parter:

2017-2018: Norges Forskningsråd (UiA, Lillesand videregående skole, Aust-Agder PPT og Psykolog John Petter Fagerhaug)
2018: Lærerutdanningen ved UiA (Institutt for fremmedspråk og oversetting og Institutt for pedagogikk, FoU-midler)
2018-2019: ABUP ved Sørlandet Sykehus
2017-2021: Helsedirektoratet og Agder Fylkeskommune gjennom Folkehelseprogrammet i Agder: På felles vei – Helsefremmende Barnehager og Skoler (Lillesand videregående skole, UiA, Psykolog John Petter Fagerhaug, Birkenes kommune, Lillesand kommune, Grimstad kommune, Gjerstad kommune og Åmli kommune)
2020-2021: Agder Fylkeskommune gjennom Levekårssatsingen Veikart for bedre levekår i Agder (Birkenes kommune, Lillesand kommune, Grimstad kommune, Gjerstad kommune og Åmli kommune)
2020-2021: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (KUM-midler) gjennom Deltakeren i sentrum – økt brukermedvirkning i arbeid med individuell plan (Birkenes kommune, Lillesand kommune, Grimstad kommune, Vennesla kommune og Evje og Hornnes kommune)
2020: Fylkesmannen i Agder gjennom kompetansehevingsmidler fra Kompetanse Norge (Birkenes kommune, Lillesand kommune, Grimstad kommune, Vennesla kommune og Evje og Hornnes kommune)
2021- plan til 2023 (skjønnsmidler, videreføring vurderes hvert år) Statsforvalteren i Agder (Birkenes kommune, Lillesand kommune, Grimstad kommune, Vennesla kommune, Evje og Hornnes kommune, Lyngdal kommune, Vegårshei kommune, Bygland kommune og Blå Kors Kristiansand)
KOMMENTAR VEDRØRENDE DELTAKERKOMMUNER: Det kommunale utviklingsarbeidet ledes og administreres fra Birkenes kommune. Det er opp til kommuneledelse og skoleledelse i den enkelte kommune hvilke skoler som er med i SAMM. I 2018-2019 utviklet vi metoden for grunnskolekontekst og voksenopplæringskontekst, og da deltok grunnskoler og voksenopplæringer i Birkenes, Lillesand og Grimstad med utprøving i enkelte klasser og skoler. I 2020 deltok voksenopplæringer i Birkenes, Lillesand, Grimstad Vennesla og Evje og Hornnes, og de deltar også per i dag. Når det gjelder grunnskole deltok Birkenes, Åmli og Gjerstad i 2020, og de deltar også per i dag. I tillegg er nye kommuner på vei inn i prosjektet med plan om oppstart 2021-2022. Vi er også åpne for å inkludere flere skoler i deltakerkommuner, og andre interesserte kan også ta kontakt. SAMM-metoden har også vært i bruk i skoler og kommuner utover de som deltar i prosjektet.

Annet samarbeid:

EVA-senteret i Kristiansand (Etablerertjenesten i Vest-Agder) gjennom tiltaket Idélab for flerkulturelle gründere, en del av satsingen Flerkulturell Verdiskaping finansiert av Agder Fylkeskommune (2019)
Blå Kors Kristiansand gjennom tiltaket SoNe, SoMe – Sosiale nettverk og sosiale medier, en del av Folkehelseprogrammet i Agder finansiert av Agder fylkeskommune og Helsedirektoratet (2020-2021)
NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) gjennom samarbeid med Utdanningsdepartementet i Peru for implementering i offentlige skoler. Avbrutt pga pandemi (2020)
Adam Mickiewicz Universitet i Poznan, Polen, studie med fokus på fremmedspråksangst (foreign language anxiety), i samarbeid med Institutt for fremmedspråk og oversetting ved UiA (2020- pågående studie)

Foto fremside: Sigrunn Galteland Skaiaa (venstre), May Olaug Horverak (høyre oppe), Helene Horverak (høyre nede) Webredaktør: May Olaug Horverak