Tekst av Knut Erik Vikan
Bilder av Helene Horverak
Torsdag 14. oktober ble det arrangert en SAMM- festkveld på Fevik Strand Hotell, og selveste Rein Alexander var leid inn som underholdning. SAMM står for Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon, og er både et tverrkommunalt prosjekt som drives fra Birkenes kommune, og et fylkeskommunalt prosjekt som drives fra Lillesand videregående skole. Til sammen har prosjektet fått over 6 millioner kroner i perioden fra oppstart i 2017 og ut 2021.
Siden SAMM-prosjektet som del av HBS Agder (Helsefremmende barnehager og skoler) begynner å nærme seg slutten, benyttet prosjektlederne Gerd Martina Langeland og May Olaug Horverak denne sjansen til å lage en stor avslutningssamling – ikke bare som takk for innsatsen til alle involverte, men også som en form for oppdatering om hvordan SAMM-metoden og prosjektet har utviklet seg og er på vei videre.
Kvelden startet med en velkomsthilsen etterfulgt av middag og dessert. Etter maten fulgte en presentasjon ledet av May Olaug Horverak og Gerd Martina Langeland før programmet gled over i en takketale med utdeling av «cups of survival» til de som har bidratt i utviklingsarbeidet i prosjektet SAMM. Enkelte sentrale ledere ble også trukket frem og takket, som, tidligere rektor Dag Gulbrandsen ved Lillesand videregående skole, som var leder ved oppstarten av SAMM, enhetsleder Terje Bakken ved Birkenes Ressurssenter, hvor det tverrkommunale arbeidet i SAMM administreres fra, og leder for HBS Agder, Eva-Kristin Paschen-Eriksen. Kvelden ble avsluttet med et musikalsk show, der Rein Alexander også delte av egne livserfaringer og refleksjoner.
Hva er egentlig SAMM?
«SAMM er ikke meg eller May, det er en metode som alle kan bruke» – Gerd Martina Langeland
SAMM er også et prosjekt hvor Gerd Martina Langeland og May Olaug Horverak, i samarbeid med en psykolog har utarbeidet en metode hvor man systematisk går gjennom fem trinn hvor man spør seg selv om hva som er viktig for en selv, hva man er gode på, hva som kan være vanskelig og hva man kan gjøre med det. Som Horverak påpeker, så handler det også om å gi elevene «denne kanalen og muligheten til å si ifra». Elevene reflekterer både muntlig og skriftlig over hva som er bra og hva som er vanskelig, og dette gir læreren en unik mulighet til å følge med på stemningen i klassen og hvordan den enkelte elev har det.
Et gjennomgående tema gjennom presentasjonen var at SAMM ikke tar slutt her. Prosjektet nærmer seg slutten som et HBS-prosjekt, men SAMM-metoden lever videre og har større potensiale. Læreboka Hvordan legge til rette for mestring, medvirkning og motivasjon som ble utgitt i vår, har vakt interesse i flere universitetsmiljø, og det er stor interesse for metoden generelt både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg fortsetter SAMM i kommunene med støtte fra Statsforvalteren.
Noen erfaringer fra prosjektet
Miljøarbeider ved Lillesand voksenopplæring, Kedir Diary, fortalte historien fra da han var i Irak og ble intervjuet om prosjektet på kurdisk tv. Reporteren ble ivrig og ville gjerne ha en forklaring av metoden og hvordan den kunne brukes slik at man kunne ta den i bruk i samtlige skoler i Irak. Dette var rett før pandemien førte til at alt ble nedstengt. I tillegg fortalte han om hvordan metoden hadde blitt benyttet i voksenopplæringen i seminar om rasisme og diskriminering, og han ga uttrykk for at «dette har gjort en forskjell og stemningen på skolen ble bedre etter seminaret».
Det internasjonale potensialet i SAMM-metoden kom også fram da Toril Espegren, lærer ved Valstrand Ungdomsskole, fortalte om sin erfaring med metoden i Peru. Hun har tatt i bruk metoden i en barneskole som hun og mannen har ansvar for, og fortalte om en gutt i sjette klasse som fortalte at han skulle finne en løsning på å få en takvifte til å virke. Han skrev at «Jeg skal bruke det jeg har i hodet, min egen intelligens». Dette er en gutt som bor i et av de fattigste områdene i utkanten av storbyen Arequipa. Her har de ikke så mange ressurser, de har kanskje bare seg selv. Toril Espegren fortalte begeistret om metodens potensiale i Peru, og hvor godt SAMMs illustrasjoner av fjell og trapper passer der. Hun var tydelig på at hun skal tilbake til Peru for å jobbe med metoden igjen.
Barneskolelærer Elin Frisch Selås fra Vegårshei skole fortalte om hvordan hun tidligere hadde brukt SAMM ved en annen barneskole for å prøve å endre negativ atferd blant elevene. Hun sa at «Det var en merkbar endring i løpet av noen få måneder». Hun var også tydelig på at hun også ønsket å bruke metoden videre i lærerjobben sin. Hege Jaabæk fra Engesland skole fortalte en rørende historie om hvordan barn helt ned i tredje klasse setter ord på følelser og viser forståelse og omsorg for hverandre når metoden anvendes. «Det overrasker meg at de er så reflekterte allerede så tidlig», sier Jaabæk.
Konsert med refleksjoner over livet
Rein Alexander fant også paralleller til SAMM-budskapet i sitt eget liv. Han fortalte om egen frykt og utfordringer knyttet til livet, og utfordret også salen til refleksjon over livets store spørsmål. Han fikk god respons fra salen, og delte små historier og tanker i forbindelse med hvorfor det er så viktig med motivasjon og riktig fokus.
«Jeg kan ødelegge en opptreden som denne ved bare å tenke konsekvens» (sitat)
Det var stor stemning og allsang da konserten ble avsluttet med Grand Prix-sangen fra 2020, «One last time», med levende flammer, slik som vi kjenner fra sceneshowet. I forbindelse med at han ble takket for showet, fortalte han at denne sangen har han ikke sunget på en scene siden Grand Prix, til tross for mange forespørsler. Men da han skjønte hvor godt budskapet i sangen passer til innholdet i SAMM, og at det var viktig for arrangørene å ha den med på repertoaret, bestemte han seg for å si ja til å framføre den.
Veien videre i SAMM
HBS-prosjektet som SAMM har vært en del av, har vært ledet fra Lillesand kommune og er finansiert av Helsedirektoratet og Agder Fylkeskommune, og er en del av den nasjonale folkehelsesatsingen som i Agder avsluttes til nyttår. Samtidig fortsetter SAMM-prosjektet i skoler i 10 kommuner med støtte fra Statsforvalteren ut 2023. I tillegg jobbes det med å forlenge SAMM-prosjektet «Deltakeren i sentrum» støttet av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet, der SAMM-metoden anvendes i samarbeid mellom voksenopplæringer og flyktningetjenester i arbeid med individuelle integreringsplaner.
SAMM-prosjektet går også nye veier. I tiltaket CVidere i Blå Kors Kristiansand kombineres SAMM-metoden med et opplegg for sysselsetting av ungdom. Det er i tillegg søkt midler fra Forskningsrådet om å videreføre HBS Agder i HBS Instrumenter, hvor fokus er på å utvikle måleinstrumenter for å evaluere helsefremming i skoler og barnehager, og her inngår SAMM som et svært sentralt tiltak.