Forfatter: May Horverak

I år kombinerte SAMM og andre aktører i HBS (Helsefremmende barnehager og skoler) fire presentasjoner i et symposium på den internasjonale utdanningskonferansen til IAFOR, som skulle vært i London. I år ble denne eventen digital, og vi samlet oss for å presentere symposiumet vårt som startet med en introduksjon fra HBS-leder Eva-Kristin om hvorfor vi trenger et helsefremmende program i Norge, og dette ble fulgt opp av Migle Helmersen fra Norce som presenterte helsefremmende indikatorer og et eksempel på implementering av disse. Dette ble ettefulgt av at vi i SAMM hadde to presentasjoner, hvor Gerd Martina bidro med presentasjon om livsmestring i videregående skole, og Eva Carmen bidro med presentasjon om SAMM-metoden i elevråd i ungdomsskole. Det var veldig inspirerende og gøy å gjøre dette sammen, en kjempesuksess, takk for innsatsen 🙂

Foto av Julie Sundsdal Nærdal

Nærmere 40 personer var samlet til kick-off til det nye prosjektet, som er en videreutvikling av SAMM i voksenopplæring. Flere representanter fra de fem deltakende kommunene var til stede; Birkenes, som ledende aktør, Lillesand, Grimstad, Vennesla og Evje og Hornnes. Også representanter fra fylkesmann og fra UiA stilte, noe vi satte veldig pris på.

Prosjektet går ut på å integrere femtrinnsmetoden inn i arbeid med individuell plan, både hos flyktningetjeneste og i skolen, for innvandrere som deltar i introduksjonsprogram. Tanken er at deltakerne tar med seg refleksjonene sine i møte med ulike aktører, med den hensikt at de skal oppleve at de i større grad eier prosessen selv.

Prosjektet har fått 400 000 NOK i støtte fra IMDi (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet), og bygger på idéen som i fjor vant den regionale idékonkurransen om hvordan en kan øke kvaliteten på kvalifiseringsprogrammet for innvandrere. Takk til Kedir Diary, Maria Bjerke Dalene og Gerd Martina Langeland for bidrag på kvelden.

Skoleåret 2020-2021 var planen å gjennomføre motivasjonsprosjektet i flere skoler i Peru i samarbeid med Utdanningsdepartementet. Toril og Ingebjørg er utsendt til Peru fra NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband), og bidrar med å presentere og implementere prosjektet i offentlige skoler der, men dette tok en brå slutt da korona rammet verden. De rakk likevel å få presentert prosjektet på en skole før alt stengte, og det ble veldig godt mottatt. Omsorgsfulle lærere med mange elever som har tøffe livsvilkår ble veldig glade for å lære om denne måten å jobbe på. Rektor ga uttrykk for stor takknemlighet. Når verden igjen starter opp igjen kan vi følge med på utviklingen videre.

En liten oase i SAMM-hverdagen med idemyldring, justeringer og planlegging – en effektiv arbeidsøkt mens andre har ferie. Etter hvert har vi prøvd ut metoden ganske omfattende i mange kontekster: voksenopplæring, videregående, ungdomsskole og barneskole, og nå var det igjen tid for å gjøre litt justeringer i instrukser og evalueringsskjema. Nytt materiale publiseres snart.

Vi hadde en lang og spennende dag i Åmli i begynnelsen av februar hvor John Petter holdt foredrag først for ungdomsskole, deretter for ansatte på skolen, og til slutt for foreldre. Et av budskapene denne dagen var at noen ganger er ikke alt så greit i livet, og det er viktig å akseptere at det er slik det er. En kan ikke alltid være glad, og noen ganger skjer det ting så en må kjenne på vonde følelser. Så er det viktig å løfte blikket og tenke, hva kan jeg da gjøre for å komme et skritt fremover? Hvilke muligheter har jeg? Publikum var fornøyd med kvelden, og enkelte lærere er allerede i gang med å jobbe med metoden i klasser. Vi ser frem til videre SAMMarbeid 🙂

I januar ble motivasjonsprosjektet presentert på nok en IAFOR – konferanse, denne gang i Honolulu. Det var stor interesse for prosjektet, og vi kom i kontakt med flere som er interesserte i kontakt med oss. Fra Peru hadde vi data fra så mye som 15 grupper, da metoden sprer seg i rask fart der, og det er kanskje ikke så overraskende når en ser på foreløpige resultater. Publikasjoner i prosjektet oppdateres fortløpende under «forskning»

I april 2019 startet det hele ved at Toril Espegren, lærer ved Birkenes Læringssenter, tok med seg motivasjonsmetoden til en skole i Peru, og derfra har den nå spredd seg til flere skoler gjennom en lokal aktør fra Norge som arbeider i Peru (utsendt fra Norsk Luthersk Misjonssamband). Foreløpig har rundt 400 elever i Peru fått prøvd metoden. Det er svært positive resultater ut fra det elevene selv rapporterer, elevene er fornøyde og opplever en økt lyst til å lære og at de blir bedre til å planlegge. Også utdanningsdepartementet har nå fanget interesse for arbeidet og ønsker opplæring og utprøving i en region.

Nærmere 50 mennesker møtte til konferansen vår, igjen en mangfoldig forsamling med representanter både fra skolefelt og helse. Det var skolerepresentanter fra rundt 10 skoler og psykologer fra flere kommuner, samt representanter fra UiA, fra Blå Kors og andre interesserte. Det var høy faglig kvalitet på innleggene, og noen av disse finner dere her:

Wilson, Poulsen, Rosef & Ugland, Paschen-Eriksen

Høsten 2019 satte fylkesmannen opp kurs i motivasjonsmetoden på sin faste kursdag i oktober, og mange lærere var svært interesserte i arbeidet vårt. Vi kjørte to runder med kurs med ca 60 påmeldte til hver økt. Etter lunsj måtte vi til og med bære inn ekstra stoler, og det er jo alltid et godt tegn. Vi ser frem til videre utvikling av prosjektet og samarbeid med flere skoler i denne konteksten.

Ved IMDis årlige regionale konferanse, leverte vi inn en ide til konkurranse om hvordan en kan øke kvaliteten på kvalifiseringsarbeidet kommunene gjør for innvandrere. Ideen kalte vi «Deltakeren i sentrum – økt brukermedvirkning i arbeidet med individuell plan», og den ble sendt inn av Birkenes kommune ved May Olaug Horverak, rektor ved Læringssenteret, Maria Bjerke Dalene fra flyktningetjeneste og Inger Mosgren i NAV, i et samarbeid med Kedir Diary, miljøarbeider ved Lillesand voksenopplæring.

Ideen går ut på at de refleksjonene som gjøres gjennom arbeid med motivasjonsmetoden i skolen, bringer deltakeren med seg videre i møte med flyktningetjeneste og NAV, og at disse refleksjonene brukes aktivt i forbindelse med å utarbeide og justere individuelle planer. Slik kommer deltakeren mer i sentrum i arbeidet med å planlegge eget liv, samtidig som det kan bidra til en bedre felles forståelse av deltakeren. I vurderingen av finalistene vektla juryen grundigheten og systematikken i prosjektet vårt, og det at vi bygger på teori fra flere fagfelt for å komme med en løsning på noe som har vært en utfordring gjennom lang tid i arbeid med kvalifisering av innvandrere, nemlig arbeidet med individuell plan. Vi setter stor pris på denne anerkjennelsen som vi har fått fra IMDi, og håper at vi kan lykkes med å virkeliggjøre ideen vår.